Dyrene våre
Gårdens virkelige helter
Det har alltid vært viktig for meg å ta vare på den norske landbrukskulturen.
Seterdriften og avl av de gamle norske husdyrrasene har alltid vært i fokus.
De forskjellige artene var høner, gjess, sauer, hest, geiter og kuer. Sauerasen var gammelnorsk spælsau,
hønene var jærhøns, hestene var døl og fjording og kurasene var dølafe, telemarksfe og sidet trønder- og
nordlandsfe (rørosfe).
Jærhøns
Jærhøns er den eneste gjenlevende norske landrasen av høns. Den legger store egg i forhold til kroppsvekten og er kjønnsvisende hos daggamle kyllinger.
Det er to fargevarianter: mørk brun og lys. Høna kan være litt sky, er svært aktiv og kan fly ganske godt. Den ruger ikke.
Gammelnorsk Spælsau
Gammelnorsk spælsau er, som etterkommer etter den gammelnorske sauen, blant de mest opprinnelige av sauerasene våre. Rasen kan være både kollet eller hornet, og alle varianter i dyrenes grunnfarge ønskes ivaretatt.
De skal ha kort hale (spæl). I avlen er det viktig at værer med horn har hornspissene pekende utover. Det skal ikke blandes inn andre raser, som for eksempel villsau. Sauen er kjent for å holde flokken samlet og for å flykte om fare truer. I 2024 var det 13 477 individer av rasen.
Dølafe
Dølafe hørte hjemme i Gudbrandsdalen, Østerdalen og på Hedemarken, hvor det var lett tilgang på rikt fjellbeite. Dølafe ble avlet som kombinasjonsfe for melk og kjøtt.
Noe av det mest karakteristiske ved rasen er fargevariasjonen, med farger som svart, brunt, rødt, hvitt og brandet. Tegningene kan være ensfarget, flekket, sadlet og sidet. De fleste har store horn, men det finnes kollete dyr. Dølakua veier i dag ca. 500 kg, mens en NRF-ku i gjennomsnitt veier 550 kg. Det ble i 2024 registrert 395 avlsdyr av rasen. Dølakua er i kategorien bevaringsverdig og regnes som truet.
Telemarksfe
Telemarksfe er vår eldste storferase og ble definert som egen rase allerede i 1856. Telemarksfeet er spredd over hele landet, med kjerneområde i fjellbygdene i Telemark og tilgrensende områder.
Rasestandarden sier at telemarksfeet skal være rødsidet eller brandsidet, med sammenhengende hvit rygg fra hale til hode. Hodet bør være droplete og ha fine og velformede horn. Det er en typisk melkerase. I 2024 var det kun 571 avlskyr av denne bevaringsverdige kurasen. Rasen regnes som truet.
/morgentur-til-beitet-med-kuene.webp)
/sidet-tronder-og-nordlandsfe.webp)
/IMG_5528.webp)
/stn-ku-med-kalv.webp)
Sidet trønder- og nordlandsfe, STN (Rørosfe)
Sidet trønder- og nordlandsfe (STN), også kalt rørosfe, er en melke- og kombinasjonsrase tilpasset forholdene i dal- og fjellbygdene. Vekten er i gjennomsnitt 450 kg.
Opprinnelsen og kjerneområdet var Trøndelagsområdet (inkludert Nordmøre og Nord-Østerdalen) og Nordland. Kua er naturlig kollet, og fargen er oftest svartsidet, men hvite, rødsidete og brandsidete dyr kan forekomme. Rasen er kjent for å være godlynt. Melkeproduksjonen ved første kalv er som regel moderat, men øker med alderen. Antall avlskyr var 2 522 i 2024.
Sjefene på setra
Geitene er noen fantastiske personligheter, fulle av nysgjerrighet og egne meninger. De er uunnværlige i kulturlandskapet og vet alltid å finne de beste beiteplassene oppe i fjellsidene.
Døl og Fjording
Hesten var en trygg og trofast følgesvenn. Gjennom årene har vi hatt døl og fjording. Tungdølen er en fantastisk samarbeidspartner, enten det er til tømmerkjøring, i vogn eller under sal.
