Om meg   
barliten


Den skal tidlig krøkes... Christian ville alltid bli bonde. Praktiserte allerede som liten.

 


Mitt familievåpen Saxlund


Mitt familievåpen Michelet

 
Mitt familievåpen Michelet

 

Dette bildet sto på Aftenpostens førsteside. Jeg var tretten år gammel, og hadde vært på min første seterjobb. Det var på setra til Thora og Asbjørn Hørven, Grimsbu i Folldal. Der lærte jeg hvor viktig det var å sjekke at dyra var der de skulle være, og at alle var friske. Når Thora melket og sang var det ro i fjøset.Hun pleide å synge Kirken den er et gammelt hus og Nærmere deg min gud. En dag hun sang sistnevnte,var kurompen veldig urolig. Hun prøvet alt for å holde kurompen unna seg, men uten resultat. Da nabokua tisset og rompen ble våt, fikk Thora den i ansiktet. Hun spratt opp, slang bøtta i kusiden så melken skvatt og brølte : Din helvedes kufaen, nå står du rolig. Glemmer det aldri. Jeg lo så jeg skrek, og det gjorde jo ikke situasjonen bedre. Det var starten på 50 setersesonger med håndmelking.

Pek på flasken og se hva den inneholder i dag.


Foto: Bo-Aje Mellin, Familien

Hvorfor hopper man av en lysende karriere i luftfarten? Jeg elsket jobben som flyvende i SAS. Det var alltid positive medarbeidere og stadig nye utfordringer.

Har drømmen om å bli bonde festet seg i sjelen, er den vanskelig å bli kvitt. Følte at tiden var moden for å prøve å være bonde på heltid. Efter utallige setersesonger, landbruksskole i Norge og Tyskland og en glødende interesse for dyr......

Jeg sa opp arbeidet som steward i SAS, kjøpte gården Imsmoen i Stor-Elvdal og har siden bare arbeidet.

Takket være jordbrukssjef Tordis Fremgården, fikk jeg landets første private melkekvote på historisk grunnlag. Den doblet gårdens produksjonsgrunnlag, og skaffet også melkekvote for geit. Hadde ikke Tordis Fremgården vist så stor uegennyttig interesse og hjelpsomhet, ville det ikke vært mulig. Jeg er henne enormt takknemlig!

Jeg er glad jeg hadde anledning til å leve som bonde. Jeg er glad for alt jeg har lært om omsorg og forpliktelser i dyrestellet. Alle gleder og sorger som er en del av livet på en gård. Jeg har bevist at man med arbeid og interesse kan få landbruket til å blomstre, og til å lønne seg. Jeg har fått bevist at med positivitet og åpenhet kan man spre alle landbrukets positive sider. Jeg kan gå i graven med vissheten om at jeg prøvde! Jeg levde min drøm, og jeg har ikke angret en eneste dag!

Etter 8 år i Stor-Elvdal gikk jeg videre i livet og flyttet til Lesja


Nordigard Bottem

Jeg kjøpte gården via annonse på internett og flyttet 15.10.2002.

Gården hadde bare melkekvote for geit. Da Statens landbruksforvaltning anser min driftsform som samfunsmessig verdifull, ble kvoten konvertert til kombinert geit/ku. Det er eneste melkekvote dette er blitt innvilget, da de fant det var tungtveiende grunner for å la meg opprettholde samme produksjonsform.

Kumelken leveres til Q-meieriene og det gir ekstra betaling pr. liter.. Et meget lønnsomt bytte. Geitemelken hentes fremdeles av Tine, da de som markedsregulator er forpliktet til henting.

Etter å ha restaurert og videreutviklet to landbrukseiendommer, mente jeg i 2010 at tiden kanskje var kommet da det var greit å gi seg. I Stor Elvdal restaurerte jeg bl.a. både driftsbyggningen og kokehuset på gården. Jeg bygget stor garasje til tre traktorer og fikset skikkelige gjerder. Arealet ble utvidet og skikkelige gjerder satt opp. Jordveien ble dyrket og høstet og skogen tynnet og nyplantet . På setra kom det opp meieri. Låven og seterstuen ble plukket ned, restaurert og satt opp igjen. Fjøset fikk ny innredning og det ble bygget do! Jeg fikk boret etter vann og satt inn helårspumpe.Det ble vedfyrt varmtvannsbereder, og rennende vann og dusj. En diger tømmerstall med tilbygg i reisverk ble restaurert og satt opp på setertunet og rundt hele setra satte jeg opp skigard. Med solcellestrøm var seterlivet fullkomment !

På Lesja har jeg bygget opp setra med unntak av seterstuen. Det er håndlaftede byggninger med torvtak. Kufjøs til 20 kuer, geitefjøs med svalgang og plass til 34 geiter og kokehus til videreforedling av ost. Siste bygget ble et servicebygg i reisverk og med torvtak også her. Bygget inneholder melkerom, lager, brannsikret agregatrom, privatdo med dusj og porselensvask og til slutt en gjestedo. Setertrøa ble ryddet og arealet utvidet. Skikkelig gjerde oppsatt. Solcellestrøm, komfyr og kjøleskap gjorde seteroppholdet riktig bekvemt.

På gården ble alle gjerder skiftet, driftsbyggningen ble nesten totalreataurert innvendig, med bl.a. nye dragere i fjøset, nytt gulv, og ny innredning. I låven ble det bygget stall, sauefjøs og verksted. Silokummene ble bygget inn for å forhindre ulykker. Jordene ble drevet landbruksmessig av entrepenør. Som bonde mottok jeg landets første nasjonale seterpris.

Jeg fikk endret landbruksforskriften i Stor Elvdal til at man fra totalt forbud i visse perioder , kunne søke dispensasjon om slipp av beitedyr utenom de fastsatte datoer. Med en medhjelper sto vi for landets største samling om seterkulturen, der vi på en dag samlet ca. 6.000 besøkende til gratis kulturdag. Jeg fikset ny jernbaneundergang på Lesja og fikk mattilsynets attest på at jeg var en foregangsmann i godt husdyrstell. De støttet meg også i kampen om at gjerdeholdet på setrene måtte forbedres. Pålegg ble utferdiget og mange bønder ble sure he he....

Jeg mottok i 2001 landet første nasjonale seterpris som besto av en sjekk og et vakkert bilde.

Jeg solgte gården, men måtte ta den tilbake etter rettsaker og manglende betaling. I mellomtiden var gård og dyr et trist syn.

Solgte for annen gang, men også disse glemte å betale så det var mye advokat føre endelig oppgjør.

Det gjelder å tenke positivt, men man blir veldig lei av å ha med personer å gjøre som ikke gjør det de har lovet.

Har du spørsmål om boken skrevet om meg , "å jeg vet en seter". Henvend deg helst til forfatteren Vera Gjersjøe.

Noen av radiodagbøkene kan du høre her på hjemmesiden og ellers er jeg behjelpelig med kopi av fjernsynsproduksjonene og andre mediaprosjekter.

Jeg har flyttet tilbake til byen med ektemann, fire hunder og to katter. Vi stortrives også med denne form for tilværelse.


Setra høsten 2008 viser fra v. seterstuen, kokehuset, uthuset, geitefjøset, motorhus og kufjøset


Christian går med dyra til setra på Reindøl 2004 fotograf er Olaf Heitkøtter


Til seters 2003. Foto fra avisen Vigga.

I sommer ble jeg intervjuet av NRK 1 fra Øverbekken seter.
Opptaket fra 10.7.2011 kan høres her. 21mb (tar litt tid å laste ned)


Interessert i å høre dagbøkene jeg hadde i NRK P1? I Balsam var det mange hundretusen som ukentlig fulgte med på livet og tankene i seterfjellet.

NRK Balsam program nr 1   Buføring
NRK Balsam program nr 2   Separering/Tilbake til røttene
NRK Balsam program nr 3   I fjøset/Påfugel
NRK Balsam program nr 4   Motgang
NRK Balsam program nr 5   Flinke kuer/Kveldsstemning
NRK Balsam program nr 6   Foring/Ysting
NRK Balsam program nr 7   Flatbrødbaking
NRK Balsam program nr 8   Barn i fjøset/Håndmelking av ku/Aggregat
 

Christians nye liv!

 


Christians nye liv.Sovnet med fjernkontrollen til TV


Vår butler ønsker deg velkommen


Afrikastuen


Afrikastuen


Afrikastuen


Jul


Fest


Fest


Jul


Hvile


Sorg


Vinter på Setra


Elendigheten rammer


Fantastiske sykepleiere og leger. Omsorg og trygghetsfølelse er høyt prioritert!


Hest


Bærplukking


Privat

bar